Romantikk og samfunnskritikk

Det er ikke bare action som var best på 1980-tallet og utover. Det var også flere andre filmer med andre genre som var på topp. Her snakker vi om filmer som Dirty Dancing, Philadelphia, Fried Green Tomatos og mange andre.

Det er ikke merkelig at man fikk mange slike filmer i denne perioden, dette var tross alt en periode hvor det skjedde mye på flere fronter.

AIDS, HIV, kvinnesak og mye mer

Denne tidsperioden hvor disse filmene ble produsert så skjedde det svært mye på flere fronter. AIDS skapte stor frykt og det var en urolig tid for mange samfunnslag ettersom verden endret seg. Det var slutten på den kalde krigen og mange så lyst på fremtiden.

Det var en tid for å være rebell, men samtidig en tid for å holde på samfunnsverdier. Vi hadde punkere, spennende nye musikk genre som slo igjennom, Berlin muren falt.

Pretty woman… Philadelphia

Pretty woman er fremdeles en film som det fremdeles snakkes mye om. Det er en film om en prostituert som møter en rik mann. Kvinnen har lite erfaring med et liv uten å bli sett ned på, et liv hvor man har penger nok. Vi får med og se hvordan dette oppleves på godt og vondt.

Men essensen i denne filmen er en samfunnskritikk. For den viser hvordan alle rundt oss dømmer oss. Dette gir en ellers relativ tynn historie dybde, og om man er seg bevist dette budskapet eller ikke, så gir det filmen noe ekstra.

Philadelphia er en film om en homofil mann som får HIV og utvikler AIDS. Tom Hanks spiller en av sine desidert sterkeste roller, mener jeg, i denne. Han får frem sårbarheten og styrken til denne karakteren. Mange mente at Tom Hanks skjøt seg selv i foten, som skuespiller, når han spilte i denne filmen midt i en periode hvor redselen for AIDS og HIV var enorm og diskriminering mot homofile og de med HIV eller AIDS var enda verre.

Bruce Springsteen skrev tittelsangen til filmen, og dette ble en enorm hit. En fantastisk film, med en fantastisk historie som traff et samfunn som var klar til høre.

Ekte følelser og ekte samfunnskritikk

Det var muligens enklere på denne tiden å finne frem til de store kampsakene. Filmskapere hadde mye å velge mellom når det kom til å finne emner og mange av dem var modige nok til å ta opp spesielt vanskelige emner.

Filmselskapene var også mer åpne for å ta risikoer før i tiden. Dette fordi man hadde lagt opp til at det var noen flopper, det var lagt inn i budsjettet.

I dag er det mindre rom for å ta slike sjanser. I dag er markedet mye trangere. Mange av de tradisjonelle filmselskapene har gått konkurs og igjen står de store konsernene som må vise til høy profitt marginer.

Risikoviljen synker og kopiering øker

De store selskapene i dag har ikke råd til å gjøre for mange bommerter for de støttes av investorer som skal ha tilbake sin investering og vel så det. Høye lønninger, spesielt til de store stjernene, gjør risikoen enda større.

De store stjernene får selvsagt lønn etter hvor lønnsomme filmene er. Hvis filmene gjør det bra, så kan de tjene mer på neste film. Flopper filmene, blir det vanskeligere å få flere roller. Så presset er mye høyere på alle.

Så de henter frem flere av de gamle klassikerne, flere av de gamle historiene eller de lager nye varianter av de gamle historiene. Så det er en økt kopiering for å sikre økt profitt. En metode som kan være positiv eller den kan slå negativt ut.